Kaldblodshest eller varmblodshest: forskjellene i travløp

Illustrasjon av en kraftig kaldblodstraver og en slankere varmblodstraver som står vendt mot hverandre på en travbane.

Når du følger med på et travløp, møter du to helt ulike typer hest: kaldblodstraveren og varmblodstraveren. Begge trekker en lett vogn, en såkalt sulky, og konkurrerer i trav, men de tilhører forskjellige raser med ulik opprinnelse, bygning og fart. Kort sagt er varmblodstraveren lettere og raskere, mens kaldblodstraveren er en kraftigere, særnorsk rase – og nettopp derfor kjøres de i hvert sitt løp.

Viktige punkter

  • Kaldblodstraver: norsk rase fra dølehesten, kraftig bygd, minste mankehøyde 148 cm.
  • Varmblodstraver: bygd på engelsk fullblod, lettere og raskere – verdens raskeste travrase.
  • Fart: varmblodstraveren er raskest, og derfor kjøres rasene i egne løp.
  • «Kaldblod» og «varmblod» handler om hestetype, ikke kroppstemperatur.
  • Antall i Norge: ca. 12 000 kaldblods og ca. 10 000 varmblods.

Hva betyr «kaldblod» og «varmblod»?

Begrepene «kaldblod» og «varmblod» har ingenting med kroppstemperatur å gjøre – alle hester er varmblodige dyr. Ordene er en gammel inndeling av hestetyper etter bygning og temperament.

«Kaldblod» brukes om tyngre, rolige og kraftige hester, mens «varmblod» brukes om lettere og mer livlige hester som er bygd på fullblodslinjer. I travsporten går skillet igjen i to egne raser: norsk kaldblodstraver og varmblodstraver. Det er disse to du ser konkurrere på banene.

Kaldblodstraveren: den norske rasen

Norsk kaldblodstraver er en egen norsk hesterase som stammer fra de lettere typene av dølehesten. Fra 1800-tallet ble det avlet fram lette, høybente hester med gode travegenskaper, og rasen fikk egen stambok i 1937. Hingsten Veikle Balder, født i 1849 på Dovre, regnes som stamfar til rasen og finnes i stamtavlen til så godt som alle kaldblodstravere i dag.

Kaldblodstraveren har en minste mankehøyde (høyden over skuldrene) på 148 cm, og oppgis gjerne i et spenn på rundt 146–159 cm. Sammenlignet med dølehesten er den høyere, med mindre brystomfang og tynnere bein. Rasen er likevel kraftigere og mer kompakt bygd enn varmblodstraveren.

Med rundt 12 000 individer er dette den største travrasen i Norge, og hestene kjøres på travbaner i Norge fra sør til nord. Avlen vektlegger travprestasjon, stamme og holdbarhet med 80 prosent, og eksteriør og lynne (temperament) med 20 prosent. Det Norske Travselskap (DNT) har ansvaret for avlen, og den norske og svenske kaldblodstraveren avles i dag som én felles avlspopulasjon med felles stambok.

Varmblodstraveren: den raske utfordreren

Varmblodstraver er fellesbetegnelsen på travere av varmblodsopprinnelse. Gruppen deles gjerne i den amerikanske traveren – også kalt standardbred – og den franske traveren. I Norge er det først og fremst standardbred-hesten du møter på travbanen.

Rasen er bygd på engelsk fullblod og lettere halvblodshester, og den er avlet for fart i trav i snart 200 år. Navnet «standardbred» kommer fra en amerikansk standard: hesten måtte trave en engelsk mil på 2 minutter og 30 sekunder for å bli godkjent. Varmblodstraveren regnes i dag som verdens raskeste travrase.

Et av de mest kjente norske eksemplene er travhesten Steinlager, som i 2005 vant det prestisjetunge Elitloppet i Sverige. I Norge finnes det rundt 10 000 varmblodstravere totalt, og det norske avlsarbeidet omfatter til enhver tid rundt 2 000–3 000 aktive varmblodstravere. I motsetning til mange andre hesteraser er det ikke lenger krav om obligatorisk kåring (godkjenning) av hingstene; siden 2015 godkjennes de for avl så lenge de ikke bærer helsemessige defekter.

Slik skiller rasene seg

Hovedforskjellen er enkel: varmblodstraveren er raskere og lettere bygd, mens kaldblodstraveren er kraftigere og en særnorsk rase. Tabellen under oppsummerer de viktigste forskjellene.

Sammenligning av kaldblod og varmblod

EgenskapKaldblodstraverVarmblodstraver
OpprinnelseNorsk rase fra dølehestenBygd på engelsk fullblod og halvblod; standardbred og fransk traver
BygningKraftig og kompakt, godt tilpasset norske forholdLettere og mer langlemmet, fullblodspreget
MankehøydeMinimum 148 cm (ca. 146–159 cm)Ikke fastsatt minstemål; generelt høyreist
FartRask, men regnes som langsommere enn varmblodsVerdens raskeste travrase
AvlsmålPrestasjon, stamme og holdbarhet (80 %), eksteriør og lynne (20 %)Prestasjon og stamme (80 %), eksteriør og helse (20 %)
Antall i NorgeCa. 12 000 (største travrase)Ca. 10 000
Ansvarlig organisasjonDet Norske Travselskap (DNT)Det Norske Travselskap (DNT)

Hvorfor kjøres rasene i egne løp?

Fordi varmblodstraveren er raskere enn kaldblodstraveren, ville det blitt en ujevn konkurranse hvis de to rasene møttes i samme løp. Derfor konkurrerer de i hver sine løpsklasser. De store klassiske løpene finnes i egne utgaver for hver rase – Norsk Travderby kjøres for eksempel som et eget derby for varmblods og et for kaldblods.

Skillet er også strengt i avlen. For å sikre at raske varmblodsgener ikke blandes inn i kaldblodsavlen, blodtypetestes både foreldre og avkom før en hest får starte. På den måten holdes de to avlspopulasjonene adskilt.

Hva betyr forskjellen når du spiller?

For deg som spiller på trav, er det nyttig å vite hvilken rase et løp gjelder. I travprogrammet står det alltid om løpet er for kaldblods eller varmblods. Tidene er ikke direkte sammenlignbare mellom rasene, så en god kilometertid for en kaldblodshest kan være svakere enn det samme tallet for en varmblodshest.

Enten du prøver deg på de enkle travspillene som vinner og plass, eller satser på større spill som V75, lønner det seg å vurdere hestene innenfor riktig rase. Husk likevel at ingen kan garantere gevinst i spill på hest.

Ansvarsfraskrivelse

Denne artikkelen er ment som nøytral informasjon om forskjellen mellom kaldblods- og varmblodstravere. Den er ikke en oppfordring til å spille penger, og den gir ingen garanti for gevinst. Pengespill skal være underholdning, ikke en måte å tjene penger på. Aldersgrensen for pengespill i Norge er 18 år.

Opplever du at spill går ut over økonomi, helse eller relasjoner, finnes det gratis og anonym hjelp. Du kan kontakte Hjelpelinjen for spilleavhengige på telefon 800 800 40, eller få støtte hos Spillavhengighet Norge.