Travbaner i Norge: Oversikt over banene og hvor det kjøres

Travsport er en av Norges mest utbredte idretter målt i antall aktive og tilskuere, og den foregår på travbaner spredt fra Kristiansand i sør til Harstad i nord. I dag arrangeres det totalisatortrav – altså løp det er mulig å spille penger på – ved ti baner, i tillegg til en rekke mindre nærtravbaner for trening og amatørløp. Her får du en samlet og oppdatert oversikt over hvor banene ligger, når de åpnet, og hvor de store løpene kjøres.

Hva er en travbane?

En travbane er et ovalt baneanlegg der hester konkurrerer i trav. De fleste løp kjøres med sulky (en lett tohjuls vogn som kusken sitter i), mens noen løp er såkalt montè – trav med rytter i salen. I Norge konkurrerer to hovedtyper hest: kaldblodstravere (den nordiske, litt kraftigere typen) og varmblodstravere (en raskere, internasjonal type).

Banene varierer i lengde, vanligvis mellom 800 og 1000 meter per runde. Lengden, svingene og dekket påvirker både tempoet og hvordan løpene arter seg. En bane som brukes til spill, kalles en totalisatorbane.

Slik er travsporten organisert i Norge

Overbygningen for norsk trav er Det Norske Travselskap (DNT), som ble stiftet i 1875. DNT har ansvar for regelverk, registrering av hester, lisenser og organisering av sporten gjennom lokale travlag og regionale travforbund over hele landet.

Selve pengespillet på hest håndteres av Norsk Rikstoto. Det er et såkalt totalisatorspill (pari-mutuel): alle innsatsene på en spilltype samles i en felles pulje, og etter at arrangørens andel er trukket fra, deles resten mellom dem som har vunnet. Jo flere som har tippet riktig, desto mindre blir utbetalingen per spiller. Vil du forstå selskapet og spillene bedre, finner du mer bakgrunn i vår oversikt over Norsk Rikstoto.

Totalisatorbaner i Norge – oversikt

Det kjøres totalisatortrav ved ti baner i Norge. Tabellen under gir en rask sammenligning av hvor de ligger og når de åpnet. Under tabellen gjennomgår vi banene region for region.

Østlandet

Bjerke Travbane i Oslo åpnet i 1928 og regnes som den nasjonale hovedbanen for norsk trav. Det var her totalisatorspill på hest første gang ble tilbudt i Norge. Ved banen ligger også Hestesportens hus, der Norsk Rikstoto holder til.

Momarken Travbane på Mysen i Indre Østfold åpnet i 1920 og er en av landets mest aktive baner, med mange løpsdager gjennom året. Jarlsberg Travbane utenfor Tønsberg i Vestfold åpnet i 1935 og har en bane på rundt 1000 meter. Klosterskogen Travbane i Skien i Telemark åpnet i 1920 og skiller seg ut med en kort bane på cirka 800 meter, noe som gir en egen løpsdynamikk.

Sør- og Vestlandet

Sørlandets Travpark i Kristiansand åpnet i 1988 og er den sentrale banen i Agder-regionen. Forus Travbane i Stavanger er en av de eldste i landet, åpnet i 1920, og er den ledende banen i Rogaland. Bergen Travpark på Åsane i Bergen åpnet i 1985 og dekker Vestland.

Innlandet og Nord-Norge

Biri Travbane i Innlandet, nord for Gjøvik, åpnet i 1985 og er et viktig knutepunkt for trav i regionen. Harstad Travpark i Troms åpnet i 1995 og er Norges nordligste totalisatorbane – et tydelig bevis på hvor geografisk spredt sporten er.

Midt-Norge

Varig Orkla Arena på Fannrem i Orkland er den nyeste banen, åpnet i 2022. Den overtok rollen som Midt-Norges hovedarena etter at den tradisjonsrike Leangen Travbane i Trondheim ble lagt ned samme år.

Baner som er lagt ned

Banestrukturen i norsk trav er ikke statisk, og flere baner har forsvunnet de siste årene:

• Leangen Travbane i Trondheim kjørte løp fra 1931 til 2022. Da området ble regulert til boligformål, ble aktiviteten flyttet til nybygde Varig Orkla Arena på Fannrem.
• Drammen Travbane åpnet i 1955 og ble lagt ned i 2019.

I tillegg diskuteres fremtidig banestruktur løpende i travorganisasjonen, blant annet med tanke på kostnader og hvor mange baner sporten kan drive på sikt. Antallet og plasseringen av baner kan derfor endre seg over tid.

Nærtravbaner og regionale baner

Ved siden av de ti totalisatorbanene finnes det en rekke mindre nærtravbaner rundt om i landet. Dette er lokale anlegg som i hovedsak brukes til trening, rekruttering og amatørløp, og som normalt ikke har ordinært totalisatorspill. De spiller en viktig rolle for breddeidretten og for å få frem nye hester, kusker og ryttere.

Hvor kjøres de store løpene?

De aller største løpene samles på Bjerke Travbane i Oslo. Her arrangeres blant annet:

• Oslo Grand Prix – kjørt første gang i 1966, Norges største internasjonale travløp og en del av den europeiske eliteserien for varmblods.
• Norsk Travderby – arrangert siden 1932, med egne løp for varmblods og kaldblods.
• Kriteriet for unge hester og Kongepokalen, blant flere tradisjonsrike mesterskapsløp.

Også de øvrige banene har sine profilløp og storhelger gjennom året, men Bjerke er fortsatt sentrum for de mest prestisjetunge arrangementene. Vil du lære mer om selve løpene og hestene, kan du lese den praktiske travguiden vår.

Slik følger du løpene og spiller

Du trenger ikke være på banen for å følge med. Norsk Rikstoto tilbyr spill både i nettløsninger, hos kommisjonærer og på banene selv, og løpene vises direkte. Du kan se resultater og direktesendinger etter hvert som løpene avvikles.

De mest kjente spillformene er poolspill der du skal finne vinnerne i flere løp etter hverandre. Mest populært er V75, der du skal tippe vinneren i sju løp, men det finnes også V65, V64, V5, dagens dobbel og enklere spill på enkeltløp. Hvilke spill som tilbys, varierer med hvilken bane og hvilken dag løpene kjøres.

Godt å vite før et banebesøk

• Sjekk terminlisten: Banene kjører løp på ulike dager, og noen har få løpsdager i året. Se arrangørens program før du reiser.
• Beliggenhet: Flere baner ligger litt utenfor bykjernen – planlegg transport på forhånd.
• Trav er mer enn spill: Et banebesøk er en opplevelse i seg selv, med hester, stemning og servering, uavhengig av om du spiller.

Ansvarsfraskrivelse

Denne artikkelen er ment som nøytral og faktabasert informasjon om travbaner i Norge. Den er ikke en oppfordring til å spille penger og gir ikke råd om spill eller økonomi. Totalisatorspill innebærer alltid en risiko for tap, og utfallet av travløp kan ikke forutsies. Aldersgrensen for pengespill i Norge er 18 år.

Opplever du at spill går ut over økonomi, helse eller relasjoner, finnes det hjelp å få. Du kan kontakte Hjelpelinjen for spilleavhengige eller lese mer om trygge spillerammer hos Lotteritilsynet. Vi har også samlet råd om ansvarlig spill.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hvor mange travbaner finnes det i Norge?

Det er ti aktive totalisatorbaner i Norge, altså baner med ordinært pengespill på løpene. I tillegg finnes det en rekke mindre nærtravbaner som i hovedsak brukes til trening og amatørløp.

Hvilken er Norges hovedbane for trav?

Bjerke Travbane i Oslo regnes som den nasjonale hovedbanen. Den åpnet i 1928 og er vert for de største løpene, som Oslo Grand Prix og Norsk Travderby.

Hva er forskjellen på en totalisatorbane og en nærtravbane?

En totalisatorbane arrangerer offisielle løp med pengespill gjennom Norsk Rikstoto. En nærtravbane er et mindre, lokalt anlegg for trening og amatørløp, som normalt ikke har totalisatorspill.

Kan jeg spille på trav uten å dra til banen?

Ja. Norsk Rikstoto tilbyr spill på nett og hos kommisjonærer, og løpene sendes direkte. Du kan dermed følge og spille på løp uansett hvilken bane de kjøres på.

Hvorfor ble Leangen i Trondheim lagt ned?

Leangen Travbane kjørte løp fra 1931 til 2022. Området ble regulert til boligformål, og aktiviteten ble flyttet til den nybygde Varig Orkla Arena på Fannrem i Orkland.