Mest trukne Vikinglotto-tall: statistikk og vinnertall

I Vikinglotto trekkes seks hovedtall mellom 1 og 48, og over mer enn 1 700 trekninger siden 1993 har noen tall dukket opp litt oftere enn andre. Tallet 2 er trukket flest ganger, mens tallet 29 har kommet sjeldnest. Forskjellene er likevel små, og de forteller ingenting om hva som blir trukket neste onsdag: hvert tall har nøyaktig like stor sjanse hver eneste gang. Under finner du den fullstendige oversikten over de mest – og minst – trukne Vikinglotto-tallene, sammen med en forklaring på hva statistikken faktisk kan og ikke kan brukes til.

Slik fungerer Vikinglotto-trekningen

Vikinglotto er et felles lottospill for ti land i Norden og Europa, og trekningen skjer én gang i uken – hver onsdag. Spillefristen er klokken 18:00 samme dag, og vinnertallene offentliggjøres på Norsk Tippings egne kanaler senere på kvelden. Vil du sjekke tallene, finner du Vikinglotto-resultatet i dag rett etter at trekningen er gjennomført.

Slik er spillet bygget opp:

• Hovedtall: du velger seks tall mellom 1 og 48.
• Vikingtall: du velger i tillegg ett «vikingtall» mellom 1 og 5. Dette er et eget tilleggstall som avgjør om du når førstepremien.
• Pris: hver rekke koster 8 kroner.

For å vinne førstepremien må du ha alle seks hovedtallene pluss riktig vikingtall på samme rekke. Sjansen for det er om lag 1 til 61 millioner per rekke. Har du seks riktige hovedtall uten riktig vikingtall, vinner du andrepremien, med en sjanse på rundt 1 til 15 millioner. I tillegg finnes det flere lavere premieklasser for fem, fire og tre riktige hovedtall.

Det viktigste å forstå før vi ser på tallene: hvert av de 48 hovedtallene har nøyaktig lik sjanse for å bli ett av de seks som trekkes – rundt 12,5 prosent i hver eneste trekning. Trekningen er helt tilfeldig og uavhengig av tidligere trekninger.

De mest trukne Vikinglotto-tallene

Tabellen nedenfor viser hvilke hovedtall som har blitt trukket flest og færrest ganger gjennom hele Vikinglottos historie, fra den første trekningen i mars 1993 og frem til oktober 2026 – til sammen rundt 1 700 trekninger.

Tallet 2 topper listen med 264 trekninger, fulgt av 41, 32 og 27. Legg likevel merke til hvor små forskjellene er: det mest trukne tallet har kommet 264 ganger, mens gjennomsnittet for alle tallene ligger på rundt 215. Over så mange trekninger er et slikt sprik akkurat det man forventer av ren tilfeldighet – ikke et tegn på at tallet 2 er «heldigere» enn andre.

Akkurat som med de mest trukne Lotto-tallene handler dette om statistisk støy, ikke om mønstre du kan utnytte. Jo flere trekninger som kommer til, desto mer vil tallene jevne seg ut.

De minst trukne tallene

I den andre enden av tabellen finner du tallet 29, som er trukket 188 ganger, tett fulgt av 12, 33 og 10. Avstanden fra det sjeldneste til det hyppigste tallet er bare rundt 75 trekninger spredt over mer enn tre tiår.

Det er fristende å tenke at et sjeldent trukket tall er «på overtid» og snart må komme. Det stemmer ikke. Trekningsmaskinen har ingen hukommelse, og et tall som har kommet få ganger har nøyaktig samme sjanse neste onsdag som alle andre tall.

Vikingtallet – statistikk for tilleggstallet

Vikingtallet trekkes fra bare fem mulige verdier (1–5). Det betyr at hvert vikingtall i snitt treffer i om lag 20 prosent av trekningene. Fordi utvalget er så lite, svinger statistikken mye på kort sikt: over noen få uker kan ett vikingtall lett dukke opp dobbelt så ofte som et annet, uten at det betyr noe som helst.

Nettopp derfor gir det lite mening å snakke om et «mest trukket vikingtall». Over tid nærmer alle fem seg 20 prosent hver. Vikingtallet påvirker heller ikke sjansen din for å få seks hovedtall riktig – det avgjør kun om du går fra andrepremie til førstepremie.

Hvorfor statistikken ikke kan forutsi neste trekning

All tallstatistikk i Vikinglotto beskriver fortiden. Den kan ikke si noe om fremtiden, av en enkel grunn: hver trekning er helt uavhengig av den forrige. Terningen – eller her, trekningsmaskinen – husker ikke hva som skjedde sist.

Troen på at et sjeldent tall «må komme snart» kalles spillerens feilslutning (gambler’s fallacy). Den føles logisk, men er matematisk feil. Et tall som ikke har kommet på lenge, er verken mer eller mindre sannsynlig neste gang. Dette henger sammen med sannsynligheten for å vinne, som er den samme uansett hvilke tall du velger.

Med andre ord: en liste over de mest trukne tallene er interessant lesning og morsom historikk, men den gir deg ingen fordel i neste trekning.

Varme og kalde tall – en seiglivet myte

Mange spillsystemer og nettsider deler tallene inn i «varme» (ofte trukne i det siste) og «kalde» (sjelden trukne). Noen anbefaler å spille de varme fordi de «er på en god periode», andre anbefaler de kalde fordi de «åpenbart er på overtid».

Begge rådene bygger på den samme feilen: at tidligere trekninger påvirker fremtidige. Det gjør de ikke. Et «varmt» tall har akkurat samme sjanse som et «kaldt» tall – rundt 12,5 prosent for hovedtall – i absolutt hver trekning. Varme og kalde tall er altså et resultat av tilfeldigheter, ikke en spådom om hva som kommer.

Kan tallstatistikk brukes til noe i det hele tatt?

Statistikken kan ikke øke sjansen for å vinne, men den kan påvirke én ting: hvor mye du eventuelt må dele gevinsten med andre.

• Mange spiller tall under 31, fordi de bruker fødselsdatoer og bursdager. Velger du tall over 31, er det statistisk færre som har samme rekke som deg.
• Populære mønstre – som diagonaler på kupongen eller rekker som 1-2-3-4-5-6 – spilles av svært mange. Vinner en slik rekke, deles premien på mange.

Dette endrer ikke sjansen for å vinne i det hele tatt, bare størrelsen på en eventuell gevinst. Vurderer du hvilket spill som passer deg best, kan du sammenligne Vikinglotto eller Eurojackpot før du bestemmer deg.

Vanlige feil når du velger Vikinglotto-tall

• Å jage et «tall på overtid»: et sjelden trukket tall er ikke mer sannsynlig neste gang.
• Å tro at egne «systemer» slår tilfeldigheten: ingen tallkombinasjon er mer sannsynlig enn en annen.
• Å øke innsatsen etter tap: trekningen bryr seg ikke om hvor mye du har spilt for tidligere.
• Å spille for mer enn man har råd til: sett en fast grense før du begynner. Du kan enkelt sette spillegrenser hos Norsk Tipping.

Det beste rådet er å se på Vikinglotto som underholdning med en pris, ikke som en investering eller en strategioppgave.

Ansvarsfraskrivelse

Denne artikkelen er ment som nøytral informasjon om statistikk og fakta rundt Vikinglotto. Den er ikke en oppfordring til å spille, og innholdet er verken økonomisk rådgivning eller en garanti for gevinst. Ingen tall, systemer eller «strategier» kan øke sjansen for å vinne – hver trekning er helt tilfeldig.

Pengespill har 18-årsgrense i Norge. Spill med måte og kun for penger du har råd til å tape. Opplever du at spillingen blir et problem, kan du få gratis og anonym hjelp hos Hjelpelinjen. Du kan lese mer om regelverket for pengespill i Norge hos Lotteritilsynet.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hvilke tall trekkes oftest i Vikinglotto?

Gjennom hele historien (1993–2026) er hovedtallet 2 trukket flest ganger, etterfulgt av 41, 32 og 27. Forskjellene mellom tallene er likevel små og skyldes tilfeldig variasjon over mange tusen trekninger.

Betyr det noe for vinnersjansen hvilke tall jeg velger?

Nei. Alle tallkombinasjoner har nøyaktig samme sjanse. Valget av tall påvirker bare hvor mange du eventuelt må dele gevinsten med, ikke sannsynligheten for å vinne.

Finnes det «varme» og «kalde» Vikinglotto-tall?

«Varme» og «kalde» tall er bare et resultat av tilfeldige svingninger. Et tall som nylig har kommet ofte, har ikke større sjanse neste gang enn et som sjelden trekkes.

Hvor mange tall trekkes i Vikinglotto?

Det trekkes seks hovedtall fra 1 til 48, pluss ett vikingtall fra 1 til 5. For førstepremien må du ha alle seks hovedtallene og riktig vikingtall.

Hvor ofte trekkes vikingtallet?

Vikingtallet velges blant fem mulige verdier, så hvert av dem treffer i snitt rundt 20 prosent av trekningene. Over korte perioder kan fordelingen variere mye, men det jevner seg ut over tid.