Norges mest kjente lotterispill
Lotto er Norges største og mest folkekjære tallspill. Reglene er enkle: du velger sju tall, leverer kupongen før lørdagens frist, og håper på sju rette. Denne guiden viser deg de ulike måtene å spille Lotto på, hvordan trekningen og premiene fungerer, hva vinnersjansene faktisk er, og hvordan du sjekker resultatet.
I Lotto velger du sju tall av totalt 34 på hver rekke. I trekningen trekkes sju hovedtall pluss ett tilleggstall fra de samme 34 tallene. Har du alle sju hovedtallene rette på én rekke, vinner du eller deler førstepremien. Du kan spille digitalt på nett og i appen, eller levere kupong hos en kommisjonær. Det finnes flere måter å levere på:
Med en ferdigutfylt kupong får du tallene valgt automatisk. Du velger bare beløp og varighet, for eksempel én uke eller fem uker. En kupong kan inneholde inntil ti rekker, og du kan levere så mange kuponger du vil.
Vil du bestemme tallene selv, velger du sju tall på hver rekke. Du må levere minst to rekker per kupong og kan ha inntil ti, med en varighet på 1–10 uker.
Med systemspill velger du flere enn sju tall – minst sju og maks tolv – og systemet lager automatisk alle mulige rekker med sju tall innenfor utvalget ditt. Det gir flere sjanser i samme trekning, men prisen stiger tilsvarende med antall rekker.
Har du en favorittkupong du bruker ofte, kan du lagre den som en Lykkekupong og enkelt levere den igjen på nett, i appen eller hos en kommisjonær.
Med et abonnement leveres den faste kupongen din automatisk hver uke, uten at du trenger å huske det selv. Beløpet trekkes automatisk, og du er dermed med i trekningen hver lørdag.
Lotto trekkes hver lørdag, og spillefristen er klokken 18:00. Resultatene publiseres samme kveld på Norsk Tippings egne digitale kanaler – nettsiden og appen. Trekningen sendes ikke lenger på NRK.
I gjennomsnitt blir rundt tre personer Lotto-millionærer hver lørdag. Er det ingen som får sju rette, overføres førstepremiepotten til neste lørdag i det som kalles en Gulltrekning, der potten dobles. Vil du lese mer om selve lørdagstrekningen, se vår guide til Lotto på lørdag.
Førstepremien går til den som har sju rette hovedtall på én rekke. I tillegg finnes det fire lavere premiegrupper, helt ned til fire rette. Rundt 50 prosent av omsetningen settes av til premier, fordelt mellom gruppene etter faste andeler.
Gevinster utbetales kort tid etter trekningen. Mindre premier legges rett inn på spillerkontoen, mens beløp over 10 000 kroner overføres til bankkontoen din, vanligvis innen noen virkedager. Alle millionvinnere blir oppringt fra Norsk Tippings vinnertelefon (625 60 000).
Premiegrupper og vinnersjanser (per rekke)
| Premiegruppe | Krav | Sannsynlighet per rekke |
|---|---|---|
| 1. premie | 7 rette | 1 : 5 379 616 |
| 2. premie | 6 rette + tilleggstall | 1 : 768 516 |
| 3. premie | 6 rette | 1 : 29 558 |
| 4. premie | 5 rette | ca. 1 : 730 |
| 5. premie | 4 rette | ca. 1 : 52 |
Alle tallkombinasjoner har nøyaktig samme sjanse. Å vinne en eller annen premie er omtrent 1 : 50 per rekke.
Sjansen for sju rette på én enkelt rekke er omtrent 1 til 5,4 millioner. Det finnes nemlig 5 379 616 mulige kombinasjoner når du velger sju tall av 34. Alle kombinasjoner har nøyaktig samme sjanse i hver trekning, og hver trekning er uavhengig av de forrige.
Det er verdt å være ærlig om at ingen strategi forbedrer oddsen. Å spille flere rekker gir flere sjanser i den enkelte trekningen, men koster tilsvarende mer, og verdien per krone er den samme. Å velge «lykketall» eller mindre populære tall øker heller ikke sjansen for å vinne – det kan bare påvirke hvor mange du eventuelt må dele premien med. Vil du gå i dybden på tallene, se vår guide til sannsynligheten for å vinne i Lotto.
Fire ganger i året arrangerer Norsk Tipping en Supertrekning i tillegg til den vanlige trekningen. Da trenger du ikke et eneste riktig tall: et forhåndsbestemt antall millionvinnere trekkes tilfeldig blant alle rekker som er spilt i perioden. Hver rekke du har spilt fungerer som ett lodd, og du deltar automatisk. Du kan lese mer i vår guide til Supertrekning i Lotto.
Lotto ble lansert i Norge i 1986, og den første trekningen ble gjennomført 19. april samme år. Den gang kostet en rekke 1 krone, spilleformelen var 7 av 34 med tilleggstall, og det høyeste premietaket var 500 000 kroner. Spillet vokste raskt til å bli landets desidert største pengespill.
Siden den gang har spillet utviklet seg. I 2012 ble Supertrekning innført, og fra 21. mars 2015 ble premiestrukturen endret slik at det nå bare trekkes ett tilleggstall. I dag spiller store deler av den norske befolkningen Lotto helt eller delvis regelmessig. Er du nysgjerrig på flere tallspill, kan du også lese om Joker.
Lotto skal være underholdning, ikke en måte å tjene penger på. Sjansen for den store gevinsten er svært liten, og for noen kan pengespill bli vanedannende. Norsk Tipping har derfor obligatoriske verktøy for ansvarlig spill: du må sette personlige tapsgrenser, og du kan ta spillepause eller utestenge deg selv for en periode.
Sett en grense du er komfortabel med å tape, og forsøk aldri å vinne tilbake tap ved å øke innsatsen. Aldersgrensen er 18 år.
Denne artikkelen er ment som nøytral informasjon om hvordan Lotto fungerer. Den oppfordrer ikke til pengespill og gir ingen garantier om gevinst. Pengespill innebærer alltid en risiko for å tape penger.
Aldersgrensen for pengespill hos Norsk Tipping er 18 år. Opplever du eller noen du kjenner at spill går ut over økonomi, søvn eller hverdag, kan du få gratis og anonym hjelp hos Hjelpelinjen for spilleavhengige (telefon 800 800 40) eller hos Spillavhengighet Norge.
[[SETT INN HTML-ELEMENT 3 — Kildehenvisninger]]
Du velger sju tall av 34 på hver rekke. I trekningen trekkes sju hovedtall pluss ett tilleggstall.
En rekke koster 5 kroner.
Spillefristen er klokken 18:00 hver lørdag. Resultatene publiseres samme kveld på Norsk Tippings nettsider og i appen.
Får ingen sju rette i en trekning, overføres førstepremiepotten til neste lørdag som en Gulltrekning, der potten dobles.
Ja. Gevinster fra Norsk Tipping er skattefrie, uansett beløp. En stor gevinst kan likevel telle som formue ved skatteoppgjøret.